Om å ikke klare alt man vil

Selv om jeg i teorien er både mamma, livsveileder, healer, ritualleder, barnebokforfatter og underviser så har jeg også min begrensning – fordi jeg samtidig er høysensitiv og et helt normalt menneske i utvikling. Som glemmer mine balansekunster… Beklager å måtte skuffe deg eller at jeg bryter dine illusjoner 😉

Skikkelig uperfekt

Jeg er altså ikke perfekt, selv om jeg gjerne går rundt og later som at jeg er det… Facebook med sitt idealkrav har ødelagt meg! Det er så mye jeg vil utrette her i verden, og livet er så altfor kort. Mange steder jeg vil være, når jeg aller mest behøver å hvile. Jeg tar på meg for mange oppgaver noen ganger, og glemmer at jeg må huske på meg selv og å ivareta sensitiviteten min. Høres det kjent ut?

Alle hjerters dag

Jeg skal fortelle om dagen i dag. Valentines Day, av alle ting. Dagen er på forhånd hauset opp i god, amerikansk stil med kjærlighet og oppmerksomme ord i sosiale medier. Jeg delte et bilde i Sjelsliv – hjerterom for høysensitive på Facebook, så jeg er delaktig i opphausingen altså – jeg tar ansvar for det:

«Happy Valentines day – til alle som ELSKER; enten det er deg selv, barna dine, partneren eller kjæresten, venner og familie, kjæledyr… Gledelig Alle hjerters dag – i dag hyller vi KJÆRLIGHETEN ?
Hvem elsker du og vil gi en ekstra oppmerksomhet i dag?»

Det skrev jeg i gruppa i dag morges. Og jeg mente det fra hjertet.

I neste øyeblikk var jeg på full fart ut av døra for å levere frøkna i barnehagen og dra videre på Tønsbergs største barseltreff, som ei venninne av meg arrangerer på Bydelshuset. Ikke mindre enn 100 mammaer med babyer var påmeldt. I tillegg til de andre deltakerne som skulle holde foredrag og stå på stand. Inkludert meg selv; i fire timer faktisk.

Tios trygge dag

For jeg driver nemlig ikke bare på med Sjelsliv og åndelige ting. Neida, jeg er også barnebokforfatter sammen med ei venninne:

Vi er to mammaer som er opptatt av tilknytningsomsorg, trygghet og familieliv. Helt fra barna våre var små babyer har vi valgt å bruke bæretøy, ammet lenge og samsovet med barna våre. Vi ønsker oss ei barnebok som reflekterer våre barns hverdag, og vi tenker at flere kan ha glede av en slik bok. Derfor har vi skapt ideen og tekstene til «Tios trygge dag», og vi har fått hjelp av en dyktig illustratør til å male bildene for oss. I boken følger vi babyen Tio i hverdagslige øyeblikk med foreldre og søsken, blant annet en tur i bæretøy med pappa, og lek med andre barn i skogen. Boka består av fargerike illustrasjonene, og koselige tekster.

For å få råd til å utgi boka må vi avholde en crowdfundingkampanje for å få samlet inn nok penger til å betale et trykkeri. Derfor skulle vi stå på stand i dag; for å skape blest om boka, engasjere folk til å melde seg på nyhetsbrevet vårt og aller helst gi oss penger til bokprosjektet. Ganske ekstrovert aktivitetsnivå.

Kanskje er det noen som leser bloggen min nå som tenker «oj, det hørtes intenst ut med fire timer på stand i markedsføringsmodus for en høysensitiv og introvert»? Bingo! Sleng på et lite lokale i miksen, med ca 250 mennesker hvorav 20 av de små personene gråt jevnlig – så har du oppskriften på overstimulering.

Stand og small talk

Vel, jeg kom til lokalet en time før barseltreffet startet for å rigge på standen vår med plakater og flyers. Min venninne var der allerede med sitt andre prosjekt, Nær babymassasje i Horten. Heldigvis skulle jeg ikke stå på stand helt aleine, selv om Ellen-Marie hadde på seg flere hatter i dag.

Standen blei skikkelig fin den, vi hadde kostet på oss laminert plakater på Allkopi, flotte flyers som du kan se på bildet over her og alt var klart for storinnrykk. Jeg hadde kjøpt meg kaffe latte og kardemommebolle i kaféen. Hadde pustet og meditert på do og følte meg klar.

Klokka 11 begynte det å trille inn barnevogner gjennom døra, og det kom mammaer i en jevn strøm i nesten en time. Mange var innom oss for å se på standen og få informasjon, og det kom noen spørsmål til oss underveis. Mest small talk og ikke så mange engasjerte (unntatt de som spiste sjokoladen vår).

Men jeg klarte meg. Helt til Ellen-Marie skulle holde et kort foredrag om babymassasje i den store salen, og jeg ble sittende på standen alene en halvtimes tid for å håndtere trafikken.

Påvirkning

Mange av babyene hadde fått ordentlig nok av alt levenet, og de sa tydelig i fra at de var ferdig med hele barseltreffet. Svært høyt desibelnivå på babygråt altså, den er jo skrudd sammen for å vekke mors oppmerksomhet – og det er ingenting i veien med lungene til den kommende generasjonen, det skal jeg love deg!

Et par mammaer hadde visst vært uheldige og mistet hele parfymeflasken sin over seg før treffet. Pluss jeg ble sittende med sola rett inn i ansiktet. Tett og klam vinterluft. Mange følelser som svirret rundt i rommet også; nervøs forventning, glede, sult, irritasjon, spente foredragsholdere, trøtte mammaer og slitne babyer…

Sånn kan det gå

Igjen; oppskriften på overstimulering. Jeg ble fullstendig overveldet av sanseinntrykk, med alle lyder, lukter og lys. Selv om jeg hadde pakket beskyttelsesboblen godt rundt meg før jeg dro på treffet. Pustet lenge på do. Og Hjertedagen burde jo pakke alt og alle inn i en rosa kjærlighetsstrøm, egentlig.

Så da min medskapende forfattervenninne kom tilbake fra sitt foredrag måtte jeg bare si «beklager, hodet mitt er helt ferdig», og takke pent for meg på vei ut av døra. Husker såvidt at jeg kjørte over Kanalbrua på vei ut på øya mi, og nå ligger jeg i vater på sofaen og lader opp før jeg må hente alvefrøet i barnehagen. Føler meg bittelitt mislykka her nå, og kjenner på dårlig samvittighet ovenfor venninna mi som blei sittende igjen alene så lenge på standen, men jeg prøver å si til meg selv at to timer er bedre enn ingen…

Har du hatt slike dager også; der du vil så mye, men ikke får til halvparten fordi du ble overstimulert etter kort tid? Hva gjorde du da for å komme til hektene igjen?

Lone

Healing, livsveiledning, regresjonshypnose og selvutfoldelse gjennom sjelskontakt.

Click Here to Leave a Comment Below