Verdenssmerten og høstmørket
Jeg tenner et lys og har en rolig kveldsstund mens barnet mitt sover. Tenker på mitt liv og planetens tilstand, og alt imellom, og lar tankene fly. Jeg tenker på det jeg er takknemlig for. Alva, Sjelsliv, familien, gamle venner og nye venner, huset vi bor i, hagen, skogen, havet, stranda, sola, stjernene, Universet, mulighetene jeg har, mulighetene jeg tar, maten på bordet, gleden jeg føler hver dag – jeg er så heldig, født under en lykkestjerne, og jeg føler at livet mitt på mange måter blir bedre og rikere hele tiden.
Takk, takk, takk!
Og jeg tenker på alt det vonde, grusomheter mennesker begår mot hverandre og mot jorda, og så tenker jeg på bevissthet. Jeg er ikke så god til å sette ord på ting for tiden, særlig ikke muntlig, da mine dager (og netter) er fylt av en treåring som har mange behov og mye på hjertet, også når jeg snakker med andre voksne.
Et lite og verdifullt barn som trenger ha mat, kos og nærhet og vil at mamma skal være med og bygge Duplo. Mitt fantastiske barn, jeg elsker henne så høyt. Jeg forsøker å bade henne i kjærlighet, og dele det gode, det vakre i livet, og jeg blir badet i kjærlighet jeg også.
Men det er ikke alltid så lett – jeg kan bli sliten jeg og, og føle meg ensom i mitt virke. Det å ha egen bedrift og et forsørgeransvar er en heftig kombinasjon, og frykten for økonomien kan fort melde seg når de jeg ønsker å hjelpe ikke kommer til Sjelsliv. Når jeg i hverdagens drama glemmer å være på linje med sjelen min. For en usikkerhet vi, menneskene på jorda, lever med nå. Så mange grusomme nyheter vi kan ta inn! Så mye frykt vi kan føle om fremtiden! Så mye sammenlikning det er lett å falle inn i når man har tilgang på så mye informasjon hele tida. Sammenlikninger som gjør at vi ikke tør å ta ordet, informasjon som gjør at det blir for mye, for overveldende til å tenke egne tanker.
Jeg er blant dem som stort sett klarer å holde fast på det positive, selv om jeg også kan bli overveldet av bekymringer om tingenes tilstand og hvor vi er på vei. Jeg har kontakt med hjertet mitt og vet at det åpner seg mer for hver dag. Jeg ser skjønnhet, og jeg tror at vi må være positive når vi tenker på framtida, samtidig som vi er realistiske når vi ser på nåtida. Men jeg tror ikke at vi MÅ ta inn alle nyhetene som de ulike mediene selger oss. Jeg tror ikke at det gjør livene våre noe bedre heller, å fylle seg opp med bilder av krig og elendighet, å velte seg rundt i verdenssmerten.
Er virkelig det beste vi kan gjøre å fortsette som før, bare gi litt mer penger til ulike organisasjoner og se på litt mer nyheter, sette oss litt mer inn i det som noen har satt på dagsorden? Nyhetene kommer alltid, så lenge de selger. De fleste nyhetene som folk flest tar inn er ikke uavhengig nytt. Alle nyheter er en slags virkelighet filtrert på en eller annen måte, men gjennom hvilket filter har det vært gjennom, hvem skal tjene på det, hva er det meningen nyheten skal få oss til å gjøre eller føle? Og kan vi heller velge det selv?
Hvem skal vi lytte til for å skape en bedre fremtid? Er dette den beste veien å gå? Jeg tenker på Moder Jord, og jeg tenker på barna som vokser opp nå, på de nye barna som kommer med sin nye og høye energi. Jeg tror at vi har muligheten til å endre retning. Men ikke hvis vi ikke våkner opp, hvis vi forblir brikker i noen andres puslespill – slaver. Vi er fri! Og jorda er vårt hjem. La oss ta vare på hverandre og la oss behandle vårt hjem, vår mor, med respekt.
Hva er det beste vi kan gjøre for menneskeheten, nå og i framtiden? Hva er det beste vi kan gjøre med vårt liv nå? Hva er det beste vi kan gjøre for planeten? Alle må finne sine egne svar, jeg sitter ikke på alle svarene (for å si det mildt)! Men vær så snill, ta en pause. Stopp opp. Tenk etter. Føl det som må føles. Våg å stå i det usikre, føl følelsene du ikke tør å føle før du tenker flere tanker, tar inn mer nyheter. Se etter det som gir deg glede, og følg stien av brødsmuler nedover den veien som oppleves som mest gledesfylt for deg, akkurat nå.
Denne teksten er like mye til meg selv som til deg som leser den. Dette sier jeg ikke for å prøve å være kul, eller for å bli oppfattet som spesiell eller spirituell, da hadde jeg kanskje sagt noe annet. Jeg sier det fordi jeg må, og jeg håper jeg blir enda modigere snart, at jeg følger hjertet enda mer og bryr meg enda mindre enn jeg gjør nå om å være kul og rett og passe inn og ikke bli taua inn av en eller annen institusjon.
Håper du kom igjennom denne teksten og at du forsto noe av det jeg mente? People have the power! La oss være sinnsykt modige, la oss leve i tillit og fra hjertet. Hvis du ønsker livsveiledning eller healing for å støtte dine egne prosesser kan du lese mer om mine tjenester. Alle kan utføres på avstand <3
Masse kjærlighet til deg, og ha en god kveld.
Varme høstklemmer fra Lone
