Hva vet vi, egentlig?

For lenge siden, i en galakse langt langt borte, ville jeg bli Opplyst. Jeg hadde en strålende idé om å være i konstant bliss (evig lykke)

Den bevisste reisen mın begynte for 25 år siden. I følge mitt design klatret jeg rundt mitt 30.år «opp på taket» for å reflektere, integrere og heale de opplevelsene jeg hadde i min første fase av livet; der hvor jeg prøvde og feilet, gjorde meg erfaringer

Etterhvert erfarte jeg at INGENTING er evig i naturen, og det måtte bety at det ikke fantes noen fremtidig tilstand som kalles BLISS

At vi er her for å ri de emosjonelle bølgene, leve årstidene og de ulike sesongene, nyte søvnsyklusen, blø månedlig for å rense ut det gamle eller bevege rytmisk på meg for å skifte en tilstand

Til syvende og sist handler opplysthet om å være tilstede i tilstedeværelsen

Så det har blitt min virkelighet, nå. Og når jeg er i en ubalansert tilstand (noe som skjer oss alle) så vet jeg med sikkerhet at det går over, for ingenting varer evig

Ikke en gang døden varer evig. Det er en stor lettelse!

Når noe(n) trigger smerte eller sammentrekninger i kroppen, så er det fordi jeg har begynt å tro på en tanke som ikke er sann. Latt hodet få dikte opp en historie i stedet for å la kroppen få vise meg hvor energien flyter lettest

Datteren min spurte forleden «mamma, hvordan vet vi at virkeligheten er når vi er våkne, og ikke når vi drømmer?»

Hva vet vi, egentlig?