Mitt oppgjør med new age

I mange år var jeg dypt inne i new age-spiritualiteten; hvor vi går og venter på den nye tiden, der alt er elver med melk og honning, lam som sover med ulver.

Men først skal noen (aliens, engler, oppstegne mestere, hjelpere, gud(inner), Q, hvem-som-helst, The Event) komme og fikse alt for oss...

Jeg mistet mye av min egen handlekraft og troen på egne skaperevner i samme slengen.

Det føltes så mye enklere å overlate roret til andre, "for jeg lever i tillit til Universet", var det jeg fortalte meg selv.

Har brukt det siste halvannet året på omprogrammering og sletting av disse gamle "frelser-programmene". 

Vinket farvel til guruer og «spirituelle ledere».

Forandringens tid

Dere som har fulgt Sjelsliv lenge har kanskje lagt registrert forandringen i hvordan jeg formidler mitt innhold og holder energisirkler?

Beveger meg vekk fra polariserende begreper som 3D og 5D, eller oppstigning. Jeg bruker ikke lenger betegnelser som chakras etc - fordi det ikke er mitt

Dette er for meg gamle trossystemer. Eller det kan være noe mange nok andre "åndelige ledere" har fortalt at "sånn er det".
Så begynner man å tro på det, gjentar det og sender det videre selv. Uten at det er forankret i egen erfaring.

Det er ikke så mange jeg følger på sosiale medier lenger.
Vil ikke bli farget av deres ståsted eller synspunkter

Ønsker å være i min egen energi og ta egne valg

Beveger meg vekk fra merkelapper som åndelig, spirituell, healer, stjernefrø, høysensitiv og lysarbeider.

Men du, tenk ikke at det er noe galt med de, om du identifiserer deg som noe av dette!
Det føles bare ikke rett for meg lenger

Jeg vil være MEG

Uhemmet, fri og åpen - bare Lone

Det er nok

Jeg healer ikke andre, kommer med budskap eller gir deg fasiten

Kanskje får du en invitasjon av meg
Så kan du kjenne etter hva som gir gjenklang i deg

Og jeg gir deg så mye rom som du behøver,
til å heale deg selv
For jeg vet at du kan

Jeg gir ikke fra meg krafta mi til noen
Jeg lever ikke i frykt lenger

For jeg har tydelige grenser
Og masse selvkjærlighet

Joda, det hender jeg går på snørra og driter meg ut
Sånn er det å leve her på jorda, i en kropp

Jeg tar noen feil valg
Men jeg dolker ikke meg selv i ryggen over det

Jeg tar fullt ansvar for meg selv og mine handlinger
Så lenge det er mine beslutninger

Min frekvens er høy nok
Jeg er klar, og kan håndtere alt jeg måtte møte på

Har det som trengs i denne tiden
Tror på min egen evne til selvhealing

Egentlig kan jeg bare kjøre på,
og la meg ledes dit kroppen min vil
- så blir det rett for meg

Uten at det skader andre, selvsagt
Eller går utover deres integritet

Fordi jeg følger mitt human design og kjenner mine gene keys, kan jeg ta gode valg og bruke energien min optimalt
Begge de to systemene er gode verktøy på veien, men det er overhodet ikke noe jeg MÅ følge

Jeg lever kun 100% ut i fra naturens lover
Og ren kjærlighet får strømme gjennom meg

Da blir det alltid bra

Del gjerne videre.