Den nye normalen?
Jeg håper ikke vi går tilbake til normalen…
Og jeg vet at dette kan være et upopulært synspunkt for mange. Men vær åpen, og kjenn etter i kroppen din mens du leser dette hva disse ordene aktiverer i deg:
Det vi tidligere har sett på som normalt er (slik jeg ser det) ikke støttende og nærende for vårt menneskelige velbefinnende.
Så hva sier det om oss, som en samlet menneskehet, at vi forventer, håper og ønsker oss tilbake til det som var – til et punkt der vi ikke lenger er i stand til å møte åpent, klart og direkte hva det er som trenger forbedring?
At vi ikke ser fremover mot det som trenger å forandres, slik at vi kan leve i en verden som faktisk FUNGERER for alle.
At vi ikke bruker denne tiden til å forandre radikalt på systemene våre, men i stedet tviholder på å gjøre denne eksepsjonelle tiden så normal som mulig.
Det er ingenting som er normalt med det vi gjennomgår nå.
Og hurra for det!
Muligheten til å bevege oss mot en menneskehet som virkelig bryr seg om hverandre, lever i fred og frihet er her. Akkurat nå kan vi innføre den kjærlige omsorgen på tvers av landegrensene.
Jeg forstår godt at de konstante endringene og å leve i uvissheten kan være utmattende og føles utrygt, men det er BRA.
For kanskje det er nettopp dette som gir oss en unik anledning til å forandre på det som trenger å endres?
Jeg prøver ikke å være normal eller ha det «helt ok». Jeg er ikke her for å tråkke rundt i det samme gamle. Jeg er her for å bygge den nye jorda.
Jeg omfavner det som absolutt ikke er ok, og observerer alt det som rører seg i meg. Slik at det kan bevege seg og gi mer klarhet i livet mitt.
Slik kan vi bygge den nye jorda i asken fra det gamle, og sveve opp i frihet som Fugl Føniks.
